| |
MIA
GJERDRUM HELGESEN MAKES A GREAT THEME HER OWN
Maternity and motherhood are complex subjects for woman artists,
fraught with ambiguity, since giving birth and raising children
is a defining experience for so many women yet is also often
perceived as all-consuming impediment to artmaking –– a view
that was particularly prevalent during the feminist era.
Still, it remains something of a mystery that in the centuries
since the obsession with the Virgin Birth among male painters of
the Renaissance finally waned, relatively few female artists ––
apart from Mary Cassatt, Kathe Kollwitz, and other isolated
examples –– have taken up this great theme, which rightfully
belongs to them.
Thus it is heartening to encounter the newest paintings of the
Norwegian artist, Mia Gjerdrum Helgesen, included in “Blood,
Milk & Honey,” a three-woman exhibition presented in Oslo as “a
Tribute to the Art of Motherhood.” For Helgesen’s powerful
Expressionist canvases provide a vital vision of the
vicissitudes of motherhood in a secular age that is a welcome
addition to the art of our time.
Reviewing one of her previous exhibitions in New York, one
commented on Helgesen’s ability to reveal what Willem de Kooning
called “slippery glimpses” of subject matter amid the gestural
animation of her active paint surfaces. Here, again, her
brushwork is so energetic that everything appears in flux,
although the figures are now somewhat more defined than in those
semiabstract earlier paintings.
Simply because Helgesen is dealing directly with motherhood in
this series, however, don’t expect static icons or docile
domestic scenes in the manner of Cassatt, with the patterns on
the wallpaper providing most of the action. By contrast, a
little more like those of Kollwitz (albeit radiantly colorful
rather than darkly charcoaled ), Helgesen’s postmodern madonnas
appear beset by tumultuous forces outside of themselves, as they
move amid blurs, streaks, skeins, and rivulets of liquified
acrylic pigment often as brilliantly translucent as sorbet.
And if, despite emitting luminous auras that could almost
resemble nimbi or halos, they appear tremulous as they clutch
infants to their breasts or keep a firm grasp on the hands of
toddlers or a watchful eye on slightly older children walking
nearby, one need look no further than the horrific recent
headlines to realize what mothers have to fear in Norway, as in
every other so-called civilized country of the modern world.
Indeed, the phantom presences that haunt the perimeters of
Helgesen’s compositions like sketchy pentimento or ghostly
palimpsests could remind one of the sinisterly suggestive phase
in that famous song by The Doors: “faces come out of the rain.”
And in others, the clusters of huddled beings within variegated
areas of rainbow hues could just as easily suggest either groups
of mourners or the ethereal emissaries supposedly sent to guide
one into the blinding light of the Afterlife.
Given the provenance and period of these paintings, as well as
the emotional climate that they evoke of motherhood, a theme
fully as rich in anxiety for the present as it is in love and
hope for the future, one can’t help making such associations. At
the same time, one is dazzled, as always, by the sheer painterly
panache displayed by this thoughtful, gifted artist, as well as
the pure visual pleasure it invariably provides.
–– Ed McCormack
Managing Editor
GALLERY&STUDIO
New York
With his wife,
Jeannie McCormack,
Ed McCormack, one of the original
contributing editors of Andy Warhol’s
Interview and a former feature writer and
columnist for Rolling Stone, co-publishesthe New York art
journal Gallery & Studio.
_________________
MIA GJERDRUM HELGESEN
Asker
04.02.71
Simply Put
Love, life, loss, powerful words with a compelling meaning to
all of us, yet at the same time they somehow manage to directly
elude us time and time again. Similarly, abstraction indicates a
departure from reality in the depiction of imagery in art. This
departure from accurate representation can be only slight, or it
can be partial or it can be complete. Mia Gjerdrum Helgesen
sends a definite message and it’s complete with a vivid,
uninhibited, depth and devotion.
It’s a driving theme and Mia’s driving force. Her approach may
not be unique, but the characters that that she paints so
freely, seem alive and ready to jump off the canvas at you
exposing the good, the bad and the lonely parts of life. Her
work is emotionally charged and full of angst and expression,
almost taking liberties with your feelings. Mia’s brushwork
spirited and strategic. Her color, eloquent and energetic.
However you describe Helgesen’s work, it’s seductive and it
speaks to you and moves you like your favorite song. Each of her
paintings drawing you in, each moment strong, and picturesque.
Love, Silenced, Journey, Leaving, One; uncomplicated and pure in
delivery, speaking a language we all understand and relate to.
Simply put, Mia Gjerdrum Helgesen, is serving up universal
appeal and making her way, in her own way.
About the Artist
She clearly remembers drawing in the pages of her school books
throughout her childhood, but it wasn’t until high school when
Mia Gjerdrum Helgesen’s breath was taken away during a class
trip to the Munch Museum in Oslo. Norway’s native son and
countryman had undeniably stirred her core through his
expression and color.
In 1993, right after Mia’s mother passed away, she found her
creative outlet. By putting her feelings on canvas, she began to
channel her energy and heal. This was by far, the only option
that made sense to her and when she knew that she had painting
in her blood. Mia followed soon after with school and found
herself attending the Academy of Art in San Francisco and a
graduate of Westerdals College of Commercial Art and the
National College of Art and Design in Norway.
At age 30, came the gift and birth of her children. This
surfaced a more mature and wiser woman, secure now, and a
feeling of belonging and a liveliness that moved her to paint
freely. Mia has strived
to stay true to herself, her talent and heritage. She stays
fulfilled by painting and takes in life with her family by
hiking in the mountains, skiing and sailing. In her spare time
she has managed to decorate a spa in San Diego, designed a
series of children’s products for the Zoo and Amusement Park in
Kristiansand and Steninge Palace in Sweden and for Fru Lyng and
Barnas Hus, the largest children’s stores in Norway.
Her
last
exhibition
was in
conjunction
with
Andy
Warhol's
tribute
to
Munch,
where
four
female
artists were
invited
to
give their personal interpretation
in the exhibition
The Recognition
by Munch
in Me.
Ed
McCormack,
one
of
the
original
contributing
editor’s
of
Andy
Warhol's
Interview
Magazine
in
New
York
describes
Mia,”
She’s like
a
kindred
spirit
of
this
illustrious
fellow
Countryman,
Edvard
Munch.”
Her mainstay and passion: Painting, exhibiting and being a
mother and a wife. Mia stays close to home in Nesøya,
beautifully surrounded by forest and sea near the bridge that
she grew up by, as shown in the painting Home. This
remains her landmark and home today while she prepares for her
upcoming exhibitions.
Kelly J. Strantz
Artist Representation
London - Seattle - New York
______
” The paintings have a very dreamy quality as if you are
remembering a place or a thing. All of the paintings express a
unique and innovative perspective through the skilful use of
form and compositional aesthetics. With textures of abstract
space and surfaces, the work in nuanced with mood, emotion and
atmosphere.”
Angelo Di Bello,
Director of Agora Gallery.
______
Mia er en veletablert fremadstormende kunstner fra Nesøya i
Asker. Hennes halvabstrakte malerier i acryl har vært utstillt
både i Gallerier i Norge, New York og San Diego.
Hun har sin kunstutdanning fra Kunsthøyskolen i Oslo med (MA)
hovedfag i 2000, før det var hun udannet (BA) AD fra Westerdals
School of Communication Art.
Hun har også tatt kunstfag ved The University of Art i San
Francisco.
De siste årene har hun hatt en rekke utstillinger hos blantannet
Galleri A i Oslo, Agora Gallery New York og
Galleri Tjømes Kunstsalong Oslo. Etter et aktivt år med store
design prosjekter, ustillinger og utsmykking av Weelheeled Spa i
San Diego, skal det nå jobbes med videre fordypning med
maleriene til separatutstilling på Galleri A i Oslo våren 2009.
”Å jobbe energisk og røft med palett kniven og pensel lag på lag
lar meg også skape og bygge opp et bilde som har flere lag av
opplevelser, inntrykk og mening. Et av resultatene av dette er
gleden å kunne oppleve at mottakeren også over tid kan oppleve
bilde litt forskjellig hver gang de vier maleriet oppmerksomhet,
og kunne se lagene der ny mening og åpenhet for tolkning kan få
blomstre. Bildene mine har også et snev av organiserte strenge
grafiske former som linjer og rene flater, dette blir min
kontrast og organisering av følsomme strøk og fargetolkninger,
slik skaper jeg den atmosfæren jeg ønsker”
ArtisSpectrum Magazine New York
9/1/06 Alison Rogers
Mia Gjerdrum Helgesen malerier snakker til oss direkte og
treffer våre mest personelige minner og erfarninger. Hennes
malerier blander sterke og sarte farger og strøk med enkle
detalier. Hvert arbeide formidler en sterk følelse av atmosfære
som Helgesen mestrer gjennom hennes harmoniske vinkling,
composisjon og spesielle detaljer. Hun er inspirert av naturen
og alt i livet som gir kontraster.
Alt fra følesen av vår og vinter når den første snøen faller,
til
kontrasten mellom liv og død, der erfaringer og opplevelser blir
formidlet gjennom Palettkniven. Arbeidene hennes er laget utifra
dypets sjel omringet av naturens blendene fargespill.
Kontrastene mellom liv og død, kjærlighet og drømmer
Memory in the Abstract by Maureen Flynn
GALLERY&STUDIO Magazine vol.9
New York 2007
When Willem de Kooning once spoke of "slippery glimpses", he was
not so much referring to the search for the ineffable in the art
but, rather, of the subtle revelations that come about at the
twist of a wrist in the process of painting, the mysteries of
technique. Surly Mia Gjerdrum Helgesen, a painter widely
exhibited in Norway as well as the United States, must know what
he meant.She speaks of finding "the strenth to kill
your darlings", by which she means "not being satisfied with what
you did yesterday, but always stretching further," her approach
is characterized by a unique panache which enables her to catch
fleeting impressions that slip effortlessly between the actual
and the abstract.
"I am inspired by the changing seasons in Norway, the feeling of
blooming summer, the birth of spring and the cold snow falling
on my face," she
states, yet the way in which she makes these subtle responses to
nature and personal feelings palpable in acrylics on canvas,
wood or linen has everything to do with process. Shimmering
visions of an idyllic childhood with specific memories of
outings in a family sailboat, of flowing waves along the
Norwegian coast and other fondly remembered details inform her
strokes. Yet her compositions take on abstract autonomy all
their own, as
she layers luminous hues - translucent blues, greens, and yellows
heightened by strident bursts of red - in a manner that evokes
an overall sense of emotional exuberance rather than specific
appearances.
While one can indeed discern "slippery glimpses" of a tree or a
reflective body of water or any number of things amid her
abstract forms, these things have a way of
disappearing back into the overall thrust of the composition almost
as quickly as they appear. Phantom presences at best, they
inhabit the
comosition like fugitive memories, subtexts to the sense of
immediacy that
Helgesen generates through her dazzling painterly proficiency.
Experience, in other words, seems embedded in the material
substance of
pigment, rather than merely being illustrated. The effectiveness of
her
compositions has much to do with her method of color construction,
which
seems to meld an underlying organizational principle adopted from
Cubism
with the emotional charge of Expressionism in a highly harmonious
synthesis.
” The paintings have a very dreamy quality as if you are
remembering a place or a thing. All of the paintings express a
unique and innovative perspective through the skilful use of
form and compositional aesthetics.
With textures of abstract space and surfaces, the work in nuanced
with mood, emotion and atmosphere.”
Angelo Di Bello,
Director of Agora Gallery.
PRESSEMELDING Galleri A
MOOD, EMOTION AND ATMOSPHERE
MIA GJERDRUM HELGESEN
28. mai - 21. juni
Åpening: torsdag 28. mai: kl. 18 - 20
Arbeider i akryl på lerret fra kr. 8.000,- til kr. 40.000,-
Etter endt utdannelse med BA fra Westerdals, Master fra
Kunsthøyskolen Oslo og Honor klasser ved Academy of Art
University i San Fransisco har Mia Gjerdrum Helgesen etablert
seg som selvstendig kunstner med flere utstillinger i Norge. I
06 hadde hun sin debut i New York der kunst magasiner og presse
skrev flere anerkjennende kunst kritikker, og hennes bilder falt
i god smak i USA. I 08 utsmykket hun et SPA i San Diego
Califonia. Ved forrige utstilling i Bærum Kunstforening opplevde
hun igjen stor pågang der de fleste arbeidene ble solgt på
åpningsdagen. Utstillingen ”MOOD, EMOTION AND ATMOSPHERE” er
hennes solodebut i Galleri A.
Arbeidene er utført med akryl og palettkniv. De er figurative
med abstrakte elementer. Den figurative og nonfigurative
sammensettingen gir en dynamikk som skaper en spenning mellom
figur og tanke. Personenes sinnsstemning speiles i de abstrakte
penselstrøk som går igjennom alle maleriene.
Det er også et viktig poeng at bildene tar for seg et frosset
øyeblikk. Det er den psykiske stemningen i disse øyeblikkene
Helgesen ønsker å utforske med sine bilder. Beskjeden er at
disse små glimtene i menneskers liv, som arbeidene representerer,
kan være verdifulle og reflektere over. At øyeblikkene også er
forbigående er understreket ved bruk av vann i malingen slik at
en får en fornemmelse av at tidsglimtet er kort. Den
underliggende tanken er da at øyeblikkene eller glimtende også
vil komme og at den observante vil få de med seg.
Utstillingen ”MOOD, EMOTION AND ATMOSPHERE” kan fungere som en
anerkjennelse av de korte øyeblikkene som representerer livet.
Helgesens kommentar er at noen av disse glimtene i livet vil
være med betrakteren for alltid et sted i erindringen, mens
andre øyeblikk går i den visuelle hukommelsens glemsel og vil
således aldri bli berørt. Ønsket om å visualisere glimts som
representerer ”MOOD, EMOTION AND ATMOSPHERE” bunner ut i et
ønske om å gjenskape stemninger som er meningsbærende for
kvaliteten av et liv.
Andreas Engelstad
GALLERI A
Vibesgate 13 0356 Oslo
tel:+47 992 622 07 e-mail:
andreas@galleri-a.no
Åpningstider: Tirs – Fre: 11 - 18, Lør: 11 - 15, Søn: 12 – 15
www.galleri-a.no
KRITIKK av
Ed McCormack
GALLERY & STUDIO
217 East 85th Street PMB 228
New York, N.Y. 10028
VISIONS OF FLUX IN THE ART OF MIA GJERDRUM HELGESEN
by Ed McCormack
Previewing the most recent work of the gifted Norwegian
artist Mia Gjerdrum Helgesen calls to mind an evocative phrase
from the famous Lerner and Loewe musical “Camelot”: “one brief
shining moment.” For that is precisely what Helgesen seems to
capture in each of the paintings that she will be exhibiting,
under the apt title “Mood, Emotion and Atmosphere,” from May
28th through June 21st at Gallery A, in Oslo.
In a review of one of her previous exhibitions in New York City
a couple of years ago, one critic invoked Willem de Kooning’s
term “slippery glimpses” to describe how Helgesen’s forms seemed
to slide back and forth between recognizable imagery and pure
abstraction. However, this aesthetic shape-shifting has become
even more evocative in recent canvases that amount to visual
odes to life’s ineluctable uncertainty and flux.
Indeed, Helgesen’s approach also calls to mind Francis
Bacon’s statement that he did not endeavor to capture the actual
appearances of things but, rather, “the elusive clusters of
emotion those appearances provoke.” Yet unlike that English
painter’s grim visions, Helgesen’s paintings are invariably
uplifting, even while suggesting complexities of human
relationships ranging from the unconditional devotion of
maternal love to the fickle vicissitudes of romantic
entanglement.
While allusions to landscape and marinescape seemed the most
prominent representational elements in earlier compositions, now
figurative allusions are more readily discernible. Like a
kindred spirit of her illustrious fellow countryman Edvard
Munch, albeit with a somewhat sunnier disposition, Helgesen
conjures them up with broad areas of shimmering color, which she
lays down with bold, Expressionist strokes of the brush or
palette knife.
Vibrant reds, blues, and golden yellows that initially
command our attention for their sheer visual power ultimately
yield visions of youthful couples enacting their intimate
dramas; mothers tenderly cradling their offspring; and a
mysterious group of spectral souls keeping a vigil on a shore
overlooking a luminous body of water, among other compelling
subjects.
All are evoked with the gestural vivacity and the chromatic
beauty that makes Mia Gjerdrum Helgesen a singularly engaging
contemporary painter.
––Ed McCormack
ED McCORMACK, one of the original
Contributing Editors of Andy Warhol’s Interview magazine,
has written extensively on art and popular culture for
Rolling Stone, The Village Voice, and numerous other
publications. Presently, with his wife, Jeannie McCormack, he
publishes the New York art journal, Gallery & Studio.
KRITIKK av Andrè Gali
MOOD, EMOTION AND ATMOSPHERE
28.05 - 21.06 Galleri A
Vibesgate 13 Oslo
En reise gjennom følelser, stemninger og atmosfærer i Mia
Gjerdrum Helgesens kunst
av Andrè Gali
Med pensel, palettkniv og akrylmaling formidler Mia Gjerdrum
Helgesen følelser, stemninger og atmosfærer på lerretsflaten.
Ikke ulikt de abstrakte ekspressjonistene i etterkrigstidens
Amerika lar hun det ubevisste strømme ut fra sitt indre sjeleliv
med impulsive strøk gjennom armen, hånden og penselen og fester
det med farvefelter på lerretsduken. Lerretet blir således en
flate eller et rom der den kunstneriske prossessen får feste og
hvor kunstnerens indre liv blir dokumentert. Med denne
fremgangsmåten skriver Helgesen seg inn i en romantisk
kunstradisjon der subjektet, det personlige og det
følelsemessige er opphavet til kunsten.
Hos den tyske filosofen Friedrich Nietzsche er det i det
irrasjonelle at kunstneren kan finne sin inspirasjon og hvor
kunstverket oppstår. Grunnen til at Nietzsche mener kunstens
inspirasjon må hentes fra det indre, fra sjelelivet eller fra
det ubevisste, er at kunsten bør søke seg tilbake til noe
autentisk, noe opprinelig og noe ekte som står utenfor
rasjonalitetens kontroll. Kunsten skal stå som en motsats til
fornuften og i kunsten kan betrakteren finne veien tilbake til
en religiøs dimensjon som Nietzsche mener gikk tapt med
logikkens inntog i antikken.
Når Helgesen, som en romantisk kunstner i den postmoderne
tidsalderen (en tid preget av selviscenesettelse og ironi),
beveger seg inn i følelsene for å finne en kilde til sin egen
kunst, synliggjør hun sine drømmer, fantasier, følelser og
sårbarhet for betrakteren. Vi blir vitner til det som rører seg
i Helgesens sjeleliv, formidlet uredigert og uten filter.
Helgesens malerier blir dermed følelsesladete motpoler til de
mekaniske bildene vi omgir oss med i den daglige billedverden
hvor media og reklamen dominerer. Den unike karakteren til hvert
enkelt bilde, den tiden og det følelsesmessige materialet som er
investert i dem, gjør at de tilhører en egen dimensjon utenfor
og uavhengig av industrisamfunnets masseproduserte bilder. Hvert
maleri blir et eget rom hvor sansene våre settes i spill og hvor
målet er at vi som betraktere kan erfare de følelsene som
kunstneren ønsker å synliggjøre.
*
Utrykket i maleriene i utstillingen ”Mood, emotion and
atmosphere” på Galleri A beveger seg frem og tilbake i et
grenseland mellom det abstrakte og det figurative. Som i et
fotografi som er stoppet idet det er i ferd med å fremkalles
aner vi konturene av figurer, men de blir aldri helt
krystallklare. Ofte er strøkene røffe og tykke og de blandes
gjerne med utflytende malingsflater som har rent ukontrollert
utover lerretet. Det pågår gjerne et dynamisk spill mellom
kontraster i såvel farve som i form i Helgesens malerier.
I utstillingen ”Pathway to reverie” i New York i 2006 inneholdt
flere av maleriene elementer av urbane konstruksjoner, som broer,
parker og bygninger. Stilen var også annerledes i disse bildene,
formene var mer rigide, det var antydninger til rutenett, og
farvebruken var en annen. I katalogen til denne utstillingen
skriver direktøren for Agora Gallery i New York at maleriene har
en drømmende kvalitet over seg, som om man husker et sted eller
en ting.
Tittelen på utstillingen i New York antyder at maleriene kan ses
som stier inn til kunstnerens drømmeverden. I drømmene kommer jo
gjerne elementer fra daglige omgivelser til syne - blandet med
minner, lengsler og erfaringer. Sånn sett så speiler kanskje de
urbane elementene i motivene til Helgesen fra denne tiden et
annet fokus i Helgesens liv. Og kanskje er konstruksjonene og de
harde flatene avleirninger fra Helgesens opphold i USA ti år
tidligere som har blandet seg med omgivelsene fra Nesøya.
Maleriene fra ”Pathway to reverie” er en form for meditasjoner
over den moderne byen og det repetative i den moderne
arkitekturen. Et møte mellom kunstnerens subjektivitet og
følelser og den travle, effektive og rigide storbyen. I bildene
oppløses det urbane landskapet i abstrakte former og ofte lyse
farver og hvitt. Den lyse kollorriten står i skarp kontrast til
de farverike formene og setter dermed igang et spill mellom den
konkrete virkeligheten og drømmeriene som maleriene søker seg
mot. Sett mot en romantisk tilnærming til kunsten, kan man
kanskje si at bildene befinner seg i en prossess der de søker
seg bakenfor den rasjonelt organiserte byen, mot det
menneskelige, det emosjonelle og det personlige.
De maleriene som vises på Galleri A i denne utstillingen kan på
mange måter sies å være lagt til en mer privat sfære enn bildene
i ”Pathway to reverie”. Mange av bildene er mindre i størrelse,
formmessig er de mer organiske og motivene som vokser frem på
lerretsflatene er gjerne menneskefigurer og ansikter av barn.
Det kan virke som om Helgesen har fulgt sin egen drømmesti og
kommet ut i et landskap hvor det er menneskelig omsorg og
sårbarhet som står i sentrum, en slags drømmeverden hvor det
urbane er oppløst og forsvunnet. Eller ihvertfall satt på vent.
Det er noe ekte og ufordervet over barnet, noe uskyldig og rent
som ikke ennå er besudlet av det moderne livets stive strukturer.
Barnesinnet har hatt en spesiell plass i kunsten for eksempel
for COBRA-gjengen som blant annet søkte mot å tenke og male som
et barn. Hos barnet er tankene og følelsene fri for de sosiale
kodene som styrer samfunnet, og dette avspeiles også i hvordan
barn fremstiller den verden de omgir seg med i tegninger og
malerier. Impulsivitet og spontanitet er yndete egenskaper for
et barn, i kontrasten til voksenlivets rasjonalitet og
analytiske tenkning. Hos Helgesen kommer spontaniteten frem i
motivene og i utførelsen. Det er en lekenhet og impulsivitet
over bildene, nesten som om hun har absorbert en barnlig
naivitet i sin kunstneriske fremgangsmåte.
*
I bildet ”Moment” møter vi konturene av en kvinne med et barn på
hver arm. Kvinnen har lukkede øyne og nyter øyeblikket. Alle
bildene i utstillingen på Galleri A kan egentlig ses på som
følelsesladde øyeblikk som kunstneren har ønsket å ta vare på.
Det er de private og intime øyeblikkene hvor følelser av
kjærlighet, forståelse og omsorg dominerer som Helgesen
formidler gjennom disse maleriene. Hvert bilde blir som et lite
dikt over hverdagshendelser, over de små stundene hvor vi kan
dvele ved følelsene vi har for andre mennesker, eller våre barn.
Men det er ikke bare barn som florerer i disse bildene, det er
også voksne mennesker i omfavnelser og i grupper. I ”Bonding”
aner vi konturene av en mannskikkelse som står bakenfor en
kvinnefigur. Mannen er litt høyere i bildet enn kvinnen, nesten
som om han står litt beskyttende bak henne og brer sin omsorg
omkring henne. Menneskene kan se ut som elskere, men tittelen
antyder at det gjelder en mer mellommenneskelig kjærlighet og at
det eksisterer en dypere forståelse mellom dem.
Kanskje det er snakk om en betingelsesløs kjærlighet ikke ulikt
den vi finner i bildet ”Unconditional Love” hvor vi aner to
sorte jenteskikkelser mot en blå og hvit bakgrunn. Umiddelbart
kan vi tenke oss at det er to søstre vi ser i bildet som deler
en kjærlighet som er uavhengig av søskenkrangler og forskjeller
i interesser som søsken gjerne har. Søsken er jo ikke alltid
bestevenner, men som oftes har de en tilhørighet til hverandre
som stikker dypt, og en kjærlighet som overlever mange
konflikter. I tillegg kan vi se maleriet som et uttrykk for
kunstnerens betingelsesløse morskjærlighet for sine barn. Her
har hun bokstavelig talt malt bildet med kjærlighet. Og den
betingelsesløse kjærligheten står som en motsats til den
rasjonelle virkeligheten vi omgir oss med. Kjærligheten er jo
ikke logisk eller velbegrunnet, den er umiddelbar og uten krav
til gjenytelser. I bildet er det som om denne kjærligheten
flyter fra mageregionen til den eldre søsteren og over til den
andre, som en pågående strøm av følelser som beskyttelse for den
yngste.
I bildet ”For you” er det igjen kjærligheten som som
synliggjøres for oss. Bildet som kan minne om Munch i strøkene
viser et par som er i ferd med å smelte sammen. Omgivelsene er
som en hvit flate, mens figurene er farverike og har et slags
landskap inne i seg. Det er som om huden er borte og vi ser inn
i figurenes indre liv, bak klær og fasade. Det er en dybde i
maleriet som åpner seg innover i flaten og inviterer oss inn i
denne sammensmeltningen som den romantiske kjærligheten kan være.
Noe av den samme følelsen kan bildet ”Last dance” gi oss. I
bildet smelter de dansende sammen, og dansen er jo nettopp et
slikt opprinnelig rituale som Nietsche kunne etterlyse i en
modernitet dominert av logikk.
*
I tillegg til de bildene hvor figurene flyter over i hverandre
og malingen renner over lerretsflaten i en slags oppløsning av
det konkrete og det rasjonelle, er det i noen av bildene til
Helgesen en annen tilnærming til maleriet. Disse minner mer om
bildene fra ”Pathway to reverie” i måten de er bygget opp på men
er klare i farvene og skarpe i kontrastene. Med markerte flater
minner de om grafiske bilder, og figurene ligner på enkle
barnebokillustrasjoner. Her har Helgesen latt lekenheten ta over
og det kan virke som hun portretterer sosiale relasjoner og
situasjoner med humor i blikket som for eksempel i bildet
”Relation”. Her får man nesten følelsen av at det er et portrett
av en voksen relasjon sett med ett barns blikk. Far har frakk og
slips, mens mor har kåpen på.
Disse bildene får en karakter av kontrast sett i forhold til de
andre bildene. Mens de utflytende bildene kan virke sårbare i
både motiv og utførsel, og minner oss om hvor utsatte vi kan
være når vi slipper følelsene frem, er de mer grafiske arbeidene
som lekende kommentarer til den formelle virkeligheten vi også
må forholde oss til. Sammen skaper bildene en dynamisk
kunstnerisk visjon som undersøker hva det vil si å være et
følelsesmenneske i en moderne verden.
|
|
