PRESSEMELDING Galleri A


MOOD, EMOTION AND ATMOSPHERE
MIA GJERDRUM HELGESEN

28. mai - 21. juni
Åpening: torsdag 28. mai: kl. 18 - 20
Arbeider i akryl på lerret fra kr. 8.000,- til kr. 40.000,-

Etter endt utdannelse med BA fra Westerdals, Master fra Kunsthøyskolen Oslo og Honor klasser ved Academy of Art University i San Fransisco har Mia Gjerdrum Helgesen etablert seg som selvstendig kunstner med flere utstillinger i Norge. I 06 hadde hun sin debut i New York der kunst magasiner og presse skrev flere anerkjennende kunst kritikker, og hennes bilder falt i god smak i USA. I 08 utsmykket hun et SPA i San Diego Califonia. Ved forrige utstilling i Bærum Kunstforening opplevde hun igjen stor pågang der de fleste arbeidene ble solgt på åpningsdagen. Utstillingen ”MOOD, EMOTION AND ATMOSPHERE” er hennes solodebut i Galleri A.

Arbeidene er utført med akryl og palettkniv. De er figurative med abstrakte elementer. Den figurative og nonfigurative sammensettingen gir en dynamikk som skaper en spenning mellom figur og tanke. Personenes sinnsstemning speiles i de abstrakte penselstrøk som går igjennom alle maleriene.

Det er også et viktig poeng at bildene tar for seg et frosset øyeblikk. Det er den psykiske stemningen i disse øyeblikkene Helgesen ønsker å utforske med sine bilder. Beskjeden er at disse små glimtene i menneskers liv, som arbeidene representerer, kan være verdifulle og reflektere over. At øyeblikkene også er forbigående er understreket ved bruk av vann i malingen slik at en får en fornemmelse av at tidsglimtet er kort. Den underliggende tanken er da at øyeblikkene eller glimtende også vil komme og at den observante vil få de med seg. 

Utstillingen ”MOOD, EMOTION AND ATMOSPHERE” kan fungere som en anerkjennelse av de korte øyeblikkene som representerer livet.
Helgesens kommentar er at noen av disse glimtene i livet vil være med betrakteren for alltid et sted i erindringen, mens andre øyeblikk går i den visuelle hukommelsens glemsel og vil således aldri bli berørt. Ønsket om å visualisere glimts som representerer ”MOOD, EMOTION AND ATMOSPHERE” bunner ut i et ønske om å gjenskape stemninger som er meningsbærende for kvaliteten av et liv.


Andreas Engelstad
GALLERI A 
Vibesgate 13  0356 Oslo  tel:+47 992 622 07  e-mail: andreas@galleri-a.no
Åpningstider: Tirs – Fre: 11 - 18, Lør: 11 - 15, Søn: 12 – 15

www.galleri-a.no




KRITIKK av
Ed McCormack
GALLERY & STUDIO
217 East 85th Street PMB 228
New York, N.Y. 10028


VISIONS OF FLUX IN THE ART OF MIA GJERDRUM HELGESEN        
    
by Ed McCormack
     
    Previewing the most recent work of the gifted Norwegian artist Mia Gjerdrum Helgesen calls to mind an evocative phrase from the famous Lerner and Loewe musical “Camelot”: “one brief shining moment.” For that is precisely what Helgesen seems to capture in each of the paintings that she will be exhibiting, under the apt title “Mood, Emotion and Atmosphere,” from May 28th through June 21st at Gallery A, in Oslo.
  
In a review of one of her previous exhibitions in New York City a couple of years ago, one critic invoked Willem de Kooning’s term “slippery glimpses” to describe how Helgesen’s forms seemed to slide back and forth between recognizable imagery and pure abstraction. However,  this aesthetic shape-shifting has become even more evocative in recent canvases that amount to visual odes to life’s ineluctable uncertainty and flux.
   Indeed, Helgesen’s approach also calls to mind Francis Bacon’s statement that he did not endeavor to capture the actual appearances of things but, rather, “the elusive clusters of emotion those appearances provoke.” Yet unlike that English painter’s grim visions, Helgesen’s paintings are invariably uplifting, even while suggesting complexities of human relationships ranging from the unconditional devotion of maternal love to the fickle vicissitudes of romantic entanglement.
     
While allusions to landscape and marinescape seemed the most prominent representational elements in earlier compositions, now figurative allusions are more readily discernible. Like a kindred spirit of her illustrious fellow countryman Edvard Munch, albeit with a somewhat sunnier disposition, Helgesen conjures them up with broad areas of shimmering color, which she lays down with bold, Expressionist strokes of the brush or palette knife.
   Vibrant reds, blues, and golden yellows that initially command our attention for their sheer visual power ultimately yield visions of youthful couples enacting their intimate dramas; mothers tenderly cradling their offspring; and a mysterious group of spectral souls keeping a vigil on a shore overlooking a luminous  body of water, among other compelling subjects.
     All are evoked with the gestural vivacity and the chromatic beauty that makes Mia Gjerdrum Helgesen a singularly engaging contemporary painter.

   ––Ed McCormack  


ED McCORMACK, one of the original Contributing Editors of Andy Warhol’s Interview magazine, has written extensively on art and popular culture for Rolling Stone, The Village Voice, and numerous other publications. Presently, with his wife, Jeannie McCormack, he publishes the New York art journal, Gallery & Studio.





KRITIKK av Andrè Gali
MOOD, EMOTION AND ATMOSPHERE   
28.05 - 21.06   Galleri A
Vibesgate 13 Oslo

En reise gjennom følelser, stemninger og atmosfærer i Mia Gjerdrum Helgesens kunst
av Andrè Gali

Med pensel, palettkniv og akrylmaling formidler Mia Gjerdrum Helgesen følelser, stemninger og atmosfærer på lerretsflaten. Ikke ulikt de abstrakte ekspressjonistene i etterkrigstidens Amerika lar hun det ubevisste strømme ut fra sitt indre sjeleliv med impulsive strøk gjennom armen, hånden og penselen og fester det med farvefelter på lerretsduken. Lerretet blir således en flate eller et rom der den kunstneriske prossessen får feste og hvor kunstnerens indre liv blir dokumentert. Med denne fremgangsmåten skriver Helgesen seg inn i en romantisk kunstradisjon der subjektet, det personlige og det følelsemessige er opphavet til kunsten.

Hos den tyske filosofen Friedrich Nietzsche er det i det irrasjonelle at kunstneren kan finne sin inspirasjon og hvor kunstverket oppstår. Grunnen til at Nietzsche mener kunstens inspirasjon må hentes fra det indre, fra sjelelivet eller fra det ubevisste, er at kunsten bør søke seg tilbake til noe autentisk, noe opprinelig og noe ekte som står utenfor rasjonalitetens kontroll. Kunsten skal stå som en motsats til fornuften og i kunsten kan betrakteren finne veien tilbake til en religiøs dimensjon som Nietzsche mener gikk tapt med logikkens inntog i antikken.

Når Helgesen, som en romantisk kunstner i den postmoderne tidsalderen (en tid preget av selviscenesettelse og ironi), beveger seg inn i følelsene for å finne en kilde til sin egen kunst, synliggjør hun sine drømmer, fantasier, følelser og sårbarhet for betrakteren. Vi blir vitner til det som rører seg i Helgesens sjeleliv, formidlet uredigert og uten filter.

Helgesens malerier blir dermed følelsesladete motpoler til de mekaniske bildene vi omgir oss med i den daglige billedverden hvor media og reklamen dominerer. Den unike karakteren til hvert enkelt bilde, den tiden og det følelsesmessige materialet som er investert i dem, gjør at de tilhører en egen dimensjon utenfor og uavhengig av industrisamfunnets masseproduserte bilder. Hvert maleri blir et eget rom hvor sansene våre settes i spill og hvor målet er at vi som betraktere kan erfare de følelsene som kunstneren ønsker å synliggjøre.

*

Utrykket i maleriene i utstillingen ”Mood, emotion and atmosphere” på Galleri A beveger seg frem og tilbake i et grenseland mellom det abstrakte og det figurative. Som i et fotografi som er stoppet idet det er i ferd med å fremkalles aner vi konturene av figurer, men de blir aldri helt krystallklare. Ofte er strøkene røffe og tykke og de blandes gjerne med utflytende malingsflater som har rent ukontrollert utover lerretet. Det pågår gjerne et dynamisk spill mellom kontraster i såvel farve som i form i Helgesens malerier.

I utstillingen ”Pathway to reverie” i New York i 2006 inneholdt flere av maleriene elementer av urbane konstruksjoner, som broer, parker og bygninger. Stilen var også annerledes i disse bildene, formene var mer rigide, det var antydninger til rutenett, og farvebruken var en annen. I katalogen til denne utstillingen skriver direktøren for Agora Gallery i New York at maleriene har en drømmende kvalitet over seg, som om man husker et sted eller en ting.

Tittelen på utstillingen i New York antyder at maleriene kan ses som stier inn til kunstnerens drømmeverden. I drømmene kommer jo gjerne elementer fra daglige omgivelser til syne - blandet med minner, lengsler og erfaringer. Sånn sett så speiler kanskje de urbane elementene i motivene til Helgesen fra denne tiden et annet fokus i Helgesens liv. Og kanskje er konstruksjonene og de harde flatene avleirninger fra Helgesens opphold i USA ti år tidligere som har blandet seg med omgivelsene fra Nesøya.

Maleriene fra ”Pathway to reverie” er en form for meditasjoner over den moderne byen og det repetative i den moderne arkitekturen. Et møte mellom kunstnerens subjektivitet og følelser og den travle, effektive og rigide storbyen. I bildene oppløses det urbane landskapet i abstrakte former og ofte lyse farver og hvitt. Den lyse kollorriten står i skarp kontrast til de farverike formene og setter dermed igang et spill mellom den konkrete virkeligheten og drømmeriene som maleriene søker seg mot. Sett mot en romantisk tilnærming til kunsten, kan man kanskje si at bildene befinner seg i en prossess der de søker seg bakenfor den rasjonelt organiserte byen, mot det menneskelige, det emosjonelle og det personlige.

De maleriene som vises på Galleri A i denne utstillingen kan på mange måter sies å være lagt til en mer privat sfære enn bildene i ”Pathway to reverie”. Mange av bildene er mindre i størrelse, formmessig er de mer organiske og motivene som vokser frem på lerretsflatene er gjerne menneskefigurer og ansikter av barn. Det kan virke som om Helgesen har fulgt sin egen drømmesti og kommet ut i et landskap hvor det er menneskelig omsorg og sårbarhet som står i sentrum, en slags drømmeverden hvor det urbane er oppløst og forsvunnet. Eller ihvertfall satt på vent.

Det er noe ekte og ufordervet over barnet, noe uskyldig og rent som ikke ennå er besudlet av det moderne livets stive strukturer. Barnesinnet har hatt en spesiell plass i kunsten for eksempel for COBRA-gjengen som blant annet søkte mot å tenke og male som et barn. Hos barnet er tankene og følelsene fri for de sosiale kodene som styrer samfunnet, og dette avspeiles også i hvordan barn fremstiller den verden de omgir seg med i tegninger og malerier. Impulsivitet og spontanitet er yndete egenskaper for et barn, i kontrasten til voksenlivets rasjonalitet og analytiske tenkning. Hos Helgesen kommer spontaniteten frem i motivene og i utførelsen. Det er en lekenhet og impulsivitet over bildene, nesten som om hun har absorbert en barnlig naivitet i sin kunstneriske fremgangsmåte.

*

I bildet ”Moment” møter vi konturene av en kvinne med et barn på hver arm. Kvinnen har lukkede øyne og nyter øyeblikket. Alle bildene i utstillingen på Galleri A kan egentlig ses på som  følelsesladde øyeblikk som kunstneren har ønsket å ta vare på. Det er de private og intime øyeblikkene hvor følelser av kjærlighet, forståelse og omsorg dominerer som Helgesen formidler gjennom disse maleriene. Hvert bilde blir som et lite dikt over hverdagshendelser, over de små stundene hvor vi kan dvele ved følelsene vi har for andre mennesker, eller våre barn.

Men det er ikke bare barn som florerer i disse bildene, det er også voksne mennesker i omfavnelser og i grupper. I ”Bonding” aner vi konturene av en mannskikkelse som står bakenfor en kvinnefigur. Mannen er litt høyere i bildet enn kvinnen, nesten som om han står litt beskyttende bak henne og brer sin omsorg omkring henne. Menneskene kan se ut som elskere, men tittelen antyder at det gjelder en mer mellommenneskelig kjærlighet og at det eksisterer en dypere forståelse mellom dem.

Kanskje det er snakk om en betingelsesløs kjærlighet ikke ulikt den vi finner i bildet ”Unconditional Love” hvor vi aner to sorte jenteskikkelser mot en blå og hvit bakgrunn. Umiddelbart kan vi tenke oss at det er to søstre vi ser i bildet som deler en kjærlighet som er uavhengig av søskenkrangler og forskjeller i interesser som søsken gjerne har. Søsken er jo ikke alltid bestevenner, men som oftes har de en tilhørighet til hverandre som stikker dypt, og en kjærlighet som overlever mange konflikter. I tillegg kan vi se maleriet som et uttrykk for kunstnerens betingelsesløse morskjærlighet for sine barn. Her har hun bokstavelig talt malt bildet med kjærlighet. Og den betingelsesløse kjærligheten står som en motsats til den rasjonelle virkeligheten vi omgir oss med. Kjærligheten er jo ikke logisk eller velbegrunnet, den er umiddelbar og uten krav til gjenytelser. I bildet er det som om denne kjærligheten flyter fra mageregionen til den eldre søsteren og over til den andre, som en pågående strøm av følelser som beskyttelse for den yngste.

I bildet ”For you” er det igjen kjærligheten som som synliggjøres for oss. Bildet som kan minne om Munch i strøkene viser et par som er i ferd med å smelte sammen. Omgivelsene er som en hvit flate, mens figurene er farverike og har et slags landskap inne i seg. Det er som om huden er borte og vi ser inn i figurenes indre liv, bak klær og fasade. Det er en dybde i maleriet som åpner seg innover i flaten og inviterer oss inn i denne sammensmeltningen som den romantiske kjærligheten kan være. Noe av den samme følelsen kan bildet ”Last dance” gi oss. I bildet smelter de dansende sammen, og dansen er jo nettopp et slikt opprinnelig rituale som Nietsche kunne etterlyse i en modernitet dominert av logikk. 

*

I tillegg til de bildene hvor figurene flyter over i hverandre og malingen renner over lerretsflaten i en slags oppløsning av det konkrete og det rasjonelle, er det i noen av bildene til Helgesen en annen tilnærming til maleriet. Disse minner mer om bildene fra ”Pathway to reverie” i måten de er bygget opp på men er klare i farvene og skarpe i kontrastene. Med markerte flater minner de om grafiske bilder, og figurene ligner på enkle barnebokillustrasjoner. Her har Helgesen latt lekenheten ta over og det kan virke som hun portretterer sosiale relasjoner og situasjoner med humor i blikket som for eksempel i bildet ”Relation”. Her får man nesten følelsen av at det er et portrett av en voksen relasjon sett med ett barns blikk. Far har frakk og slips, mens mor har kåpen på.

Disse bildene får en karakter av kontrast sett i forhold til de andre bildene. Mens de utflytende bildene kan virke sårbare i både motiv og utførsel, og minner oss om hvor utsatte vi kan være når vi slipper følelsene frem, er de mer grafiske arbeidene som lekende kommentarer til den formelle virkeligheten vi også må forholde oss til. Sammen skaper bildene en dynamisk kunstnerisk visjon som undersøker hva det vil si å være et følelsesmenneske i en moderne verden.